Femundløpet 2022

Om ikke lenge går startskuddet for Femundløpet igjen. 3-7. februar er det duket for verdens største hundeløp og starten går som alltid av i Røros. Som stolte samarbeidspartnere ville vi høre mer om det enestående løpet, hvorfor de synes klærne våre passer til dem og ikke minst hva de tror motiverer over 700 frivillige hvert år.

Femundløpet ble for første gang gjennomført i 1990, og har nå blitt gjennomført 32 ganger og planlagt 33. Bare avbrutt av fjoråret hvor pandemien satte en stopper for planlagt løp. Løpet, som er verdens største sledehundeløp i antall deltakere, starter i Røros, går gjennom syv kommuner, før det returnerer til Røros. Femundløpet planlegges og gjennomføres av én ansatt og over 700 frivillige fra hele landet hvert år.

Betyr mye for mange

Femundløpet betyr mye, ikke bare for Røros, men også for de andre kommunenen vi besøker, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll. Om ikke den eneste, så er det hvertfall en av de største aktivitetene som skjer i flere av kommunene i løpet av vinterhalvåret. Det støtter lokalt næringsliv, og vi samarbeider med frivillige organisasjoner som barnekreftforeningen.

Jon Anders jobber nå som den eneste ansatte i Femundløpet, men jobbet tidligere 30 år som politi.

- Det hele begynte med at min yngste sønn Amund Kokkvoll ble deltaker på løpet i 2012. Så har det gått fra dugnad og frivillig til stadig mer ansvar og nå til denne rollen.

Selv kjører han ikke hundeslede, men blir med på turer på vårparten og turer i november og desember for å tråkke opp løyper.

- Jeg hadde ikke noe forhold til Femundløpet før 2012, selv om det passerte kontorvinduet der jeg jobbet. Men da sønnen min Amund startet ble det til et familieprosjekt. Det var et stort øyeblikk da han ble vinner av NM junior i 2013. Jeg synes det er kult å få være med og tilrettelegge for at andre skal ha det artig, og liker tanken på at det lokale næringslivet kan tjene på arrangementet. Det er rett og slett kult å holde på. Jeg er også stolt av å kunne ta det til det nivået det er på i dag.

Samarbeidet med Vi på tur

- Det var da jeg la ut en post med en bukse fra Move On på Instagram at tanken om et samarbeid startet, sier Andreas Kokkvoll. Jeg likte godt klærne og tok kontakt med dem angående samarbeid.

Andreas er ambassadør for Vi på tur. Han jobber i tillegg som frivillig konsulent med sosiale medier for Femundløpet og driver eget firma som innholdsprodusent. Han er også sønnen til Jon Anders og broren til Amund. Det var Andreas som kom opp med forslaget om samarbeid mellom Vi på tur og Femundløpet.

- Vi likte så godt verdiene til Vi på tur! Vi er enige i ønsket deres om å gjøre det enkelt for folk flest å komme seg ut på tur, ved å lage behagelige klær til en rimelig pris. Jeg så for meg at Vi på tur ville passe godt til Femundløpets frivillige og deltakere. I den forbindelse solgte jeg inn Vi på tur og Move On til Femundløpet. Det har ført til et tett og godt samarbeid.

Når jeg snakker med Jon Anders har han selv på seg en turbukse fra Vi på tur, mens Andreas kan skryte av gode klær til en rimelig pris. Han bruker selv klærne hele året.

- Klærne får kjørt seg bra i mitt eie. Jeg liker godt fargene og enkelheten og jakkene og buksene fungerer kjempe bra for mitt brukt til vår, sommer og høst. Jakken Alta Isolight bruker jeg som mellomlag til de kaldeste dagene og på hundekjøring. Bardu-jakken bruker jeg til oppdrag eller på andre turer. Jeg bruker også Move On buksa hver dag på jobb om sommeren.

- Servicen er helt unik, legger Jon Anders til. Jeg bestilte en jakke til mor onsdags ettermiddag og torsdags ettermiddag var den i posten. Helt upåklagelig service spør du meg. Han sier at målet er at alle frivillige skal kunne kle seg i Move On.

Motivasjonen

Vi ville gjerne høre hva Jon Anders tror det er som motiverer 700 frivillige til å være med og hjelpe med løpet hvert år.

- Jeg tror det handler om at de kjenner at det de kan bidra med er betydningsfullt. Og at opplevelsen av samhandling mellom menneske, dyr og natur er spesiell for de som er med. Det er noe spesielt med den psykologiske virkningen dyr har på mennesker. Også er det nok også kjærlighetsforholdet flere har til sporten. Det kommer også frivillige fra videregående og høyskoler rundt om i landet og hjelper til. For dem blir det en arena for læring og opplevelse.

En gang det gikk galt

Jon Anders kan fortelle om en gang det gikk galt.

- I 2015 ble vi rammet av et fryktelig uvær. Jeg var løypeansvarlig og hadde ansvar for samtlige løypetraseer. Uværet gjorde at vi mistet oversikten over deltakere, og dette gjaldt fem juniorer i alderen 15-16 år. Vi viste de var på vei over fjellet, men ikke hvor de var.

- Juniorene hadde etterhvert ikke mer strøm på mobilene og vi fikk derfor ikke fulgt dem med GPS. På grunn av det dårlige været fikk vi ikke sendt ut redningsmannskap. Der stod vi med urolige pårørende og fem juniorer vi ikke viste hvor var. Vi måtte få bistand fra Telemark bataljonen, men på grunn av den dårlige sikten hadde til og med de problem med å komme seg frem med beltevognene sine. Her var det noen ildsjeler som, koste hva det koste vil, bestemte seg for at de skulle gå foran beltevognene og vise vei. Til syvende og sist fant vi dem. Da vi fant dem hadde de vært borte i 1,5 døgn.

Jon Anders forteller at her er han glad han hadde roen og erfaringen fra politiet når det kom til søk og ledelse. Løpet ble til slutt beordret avlyst av politiet på grunn av uværet.

- Det er ikke alltid like morsomt å holde på med dette. Og i to måneder før løpet er det jobb 24/7. Det er da jeg må berømme kona for at hun holder ut med meg gjennom dette. Jon Anders forteller at han velger å legge til side gangene det blir vanskelig og heller fokusere på friheten ellers i løpet av året.

- Det er et arrangement som blir ett minne for livet, både for deltakere, publikum og frivillige. Jeg blir like rørt hver gang jeg hører melodien til Femundsløpet og deltakerene kommer i mål. Spesielt etter å ha sett hvor mye deltakerene har jobbet for dette. Andreas kan også fortelle om all jobb som legges i løpet:

- Deltakerene går og venter på snø og løpet hvert år. De jobber med løpet og trener hund hver dag, hele året med Femundløpet som mål. Så mye som 5000 kilometer legger de bak seg på trening hvert år. For min del handler det mer om at min bror skal lykkes, da kan jeg også være med på opplevelsen.

Løpet er over

Jon Anders forteller at noe av det beste med jobben er rett etter løpet er slutt.

- Beste tiden er når jeg er ferdig med arrangementet og jeg kan ta med meg bikkjene, snøre på skiene og gå en lang tur. Så tenner jeg bål og setter meg ned og filosoferer over løpet og hvorfor jeg driver med dette.

 Har du lyst til å følge løpet har du mulighet til det ved å følge denne lenken til Femundløpet sine nettsider.

https://femundlopet.no/v2/